Regionale forskningsfond - Hovedstaden innvilger forprosjektmidler til flere Oslo Medtech medlemmer
Som en rekke av medlemmene til Oslo Medtech, arbeider Otivio, Novelda, Bakteriefritt, Sintef, Abilia, Imatis, Hjelp 24 og Geria med løsninger som vil kunne bidra til å redusere noen av de store utfordringene i helsesektoren. I samarbeid med en forskerinstitusjon og en enhet med helsebehov, i tråd med hva kravene fra Forskningsfondet er, kunne hver av bedriftene skissere et prosjekt utover hva som er mulig for en bedrift alene.
Iacob Mathiesen i Otivio AS forteller at pengestøtten fra Regionale forskningsfond muliggjør et større samarbeid med sykehjem og dermed setter fokus på en ny målgruppe for selskapet. Otivio skal utvikle og teste et system som øker blodgjennomstrømningen til ben og armer. En behagelig metode som kan benyttes til å kjøle ned slagpasienter med feber. Formålet er å bedre eldres livskvalitet og funksjon.
Det blir blant medlemmene understreket hvilken rolle Oslo Medtech har hatt i bevisstgjøringen av samarbeidsmuligheter, samt tilrettelegging for at ulike aktører med sammenfallende interesser kan finne sammen. Høstens ”Skulle ønske jeg hadde”-seminar i regi av Oslo Medtech var i så måte en bidragsyter. – Oslo Medtech skal arbeide for å gjøre næringen enda sterkere, sier daglig leder Kathrine Myhre. Det gjør vi ved å bygge ned barrierer og legge til rette for samarbeid mellom bedriftene, forskningsinstitusjoner og helseaktører.
Erik Berg, daglig leder i
Bakteriefritt AS, erfarer at Oslo Medtech er en viktig arena for å treffe potensielle samarbeidspartnere. Spesielt viktig har det vært for Bakteriefritt å treffe forsknings og universitetsmiljøer for å kunne etablere studier og dokumentasjon – ”riktige svar før gode svar” er en forutsetning for å lykkes. Oslo Medtech gjør veien mer åpen, sier Berg.
Bakteriefritt har fått midler til gjennomføringen av et forprosjekt med formål å redusere infeksjoner på alders- og sykehjem ved å gjøre miljø og utstyr rundt pasienten tryggere. Bakteriefritts tjenester er forebyggende og preventive, men selskapet leverer allerede utrykningstjenester til Helseforetak i hele Skandinavia, ved utbrudd av farlig smitte. Berg henviser til at infeksjoner er en av de vanligste direkte og indirekte dødsårsaker på sykehus og sykehjem. Infeksjoner står for en av de største utgiftspostene innen helsevesenet. Han mener man på ingen måte må gi opp kampen mot sykehusinfeksjonene. Bakteriefritt representerer et nytt nødvendig verktøy for Helseforetakene i kampen mot infeksjonene.
Bakteriefritt har fått midler til gjennomføringen av et forprosjekt med formål å redusere infeksjoner på alders- og sykehjem. Deres tjeneste er forebyggende og preventive. Berg henviser til at infeksjoner er en av de største dødsårsaker på norske sykehus og sykehjem. Behandling av infeksjoner står for den største utgiftsposten innen helsevesenet. Han mener man ikke må gi opp kampen. Bakteriefritt står for ny teknologi og en ny måte å tenke på.
SINTEF hadde mange prosjektinitiativ inn mot Regionale forskningsfond - utlysningene ”Helse og Omsorg” og ”Aldring og demens”, og ble også invitert inn som partner i flere søknader. De fleste initiativene ble sendt inn av ”oppdragsgiver”, men SINTEF frontet også selv to søknader. Totalt deltok SINTEF i minst 8 ulike prosjektinitiativ. 7 av disse har fått tilsagn om forprosjektstøtte! - Vi ser dette som en bekreftelse på at vår tverrfaglige kompetanse innen ”velferdsteknologi” er etterspurt og i front nasjonalt, sier seniorrådgiver Dag Ausen, og legger til at Oslo Medtech er brukt aktivt i utvikling av prosjektinitiativene.
Under følger en kort beskrivelse av de forprosjektene som Sintef er deltager i og som er innvilget:
Ny samhandlingsløsning for deling av pasientdata
Prosjektleder: Ingrid Svagård, SINTEF IKT
Samarbeidspartnere: A-HUS v/Stein Vaaler og Kjell Borthne; ProfDoc AS, WPR Medical AS, Universitetet i Agder
Prosjektsammendrag:
Innomed-prosjektet "Desentralisert Holter" er en behovskartlegging finansiert av Innomed / Innovasjon Norge. Prosjektet har utredet Holter-undersøkelsen slik den utføres i dag og identifisert og spesifisert forbedringspunkter. Konklusjonen fra prosjektet er at Holter-tjenesten bør flyttes fra poliklinikker til fastlegekontor. Sykehuset bruker i dag uforholdsmessig mye administrasjonsressurser per spesialistressurs i forbindelse med Holter-tjenesten, for eksempel på administrasjon av Holter-henvisningene fra fastlegene. Det slås fast at det bare for ca. halvparten av de Holter-undersøkelsene som gjennomføres, er "funn"; dvs halvparten av pasientene er "friske". Ved å flytte undersøkelsen til legekontor og sikre godt analyseverktøy for fastlegene som luker ut "garantert" friske pasienter, kan unødig belastning på spesialisthelsetjenesten reduseres. I tillegg postulerer Innomed-prosjektet at ved å flytte tjenesten, så vil man kunne oppnå bedre diagnostikk: Større nærhet til diagnostisk verktøy gjør at bevisstheten rundt Holter som diagnostisk verktøy øker og at flere kan få stilt riktig diagnose tidligere slik at man får en forebyggende helseeffekt.
Dette forprosjektet har som målsetning å anvende Holter-problemstillingen som case for å utrede ny samhandlingsmodell for spesialist og primærlege, og etablere hvordan IKT kan anvendes til å effektivisere samhandlingen og -tjenesten. Det vil konkret fokusere på problemstillingen rundt flytting av Holter-tjenesten og bygge på kunnskapen fra Innomed-prosjektet, men kunnskapen som tas fram vil ha generisk relevans for samhandlingsproblematikken mellom spesialister og leger i primærhelsetjenesten, når oppgavefordeling endres. Prosjektet vil derfor være en viktig pilot for Samhandlingsreformen og vise hvordan ord kan omsettes i praktisk handling og i samhandlingsmodeller og -løsninger som kan fungere på flere områder.
Sosiale medier for den aldrende befolkning
Prosjektleder: Tone Øderud, SINTEF Teknologi og samfunn, Helse
Samarbeidspartnere: Drammen kommune, Bærum kommune, Oslo kommune v/Geria, Livework Nordic AS
Prosjektsammendrag:
Sosiale medier spiller en stadig større rolle i det moderne samfunnet, og det er et viktig medium for sosial kontakt og kommunikasjon. Dette skaper nye muligheter for hvordan vi samhandler sosialt. Eldre og personer med demens er grupper som tradisjonelt ikke har brukt datamaskin og sosiale medier, og dette medfører at de har vanskeligere for å nyttiggjøre seg digital teknologi til å opprettholde sosial kontakt. Ved å tilpasse og tilrettelegge teknologien til alle brukergrupper, også eldre og personer med demens vil det muliggjøre bruk av sosiale medier også for disse målgruppene.
Både forskning og erfaring viser at fysisk aktivitet og sosial kontakt har en positiv virkning, og at det bidrar til at personer med demens opprettholder sitt funksjonsnivå lengre på tross av sykdommen. InnoMed har også dokumentert hvor viktig det er at personer med demens og deres pårørende er fysisk aktive og sosialt deltakende i samfunnet og i familien. Prosjektene viser videre at mange personer med demens og deres pårørende opplever at det er vanskelig å opprettholde kontakt med familie og venner etter hvert som sykdommen utvikler seg.
I Norge er det i dag ca. 70 000 mennesker med demens. Forekomsten av demens hos eldre øker med alderen og antall eldre og personer med demens er voksende på grunn av den demografisk utviklingen. Dette vil gi økt press på dagens velferdsordninger og har bidratt til økt fokus på forbedrings- og utviklingstiltak i offentlig sektor. Omsorgsmeldingen løfter frem utfordringene med knapphet på kvalifisert personell i pleie- og omsorgssektoren som en av fremtidens viktigste omsorgsutfordringer. Forskning, kunnskapsutvikling og bruk av ny teknologi vil kunne bidra til å opprettholde kvaliteten på tjenestene på tross av knapphet på menneskelige ressurser.
Kontaktsentral for oppfølging av kronisk syke pasienter hjemme
Prosjektleder: Kristin Standal, Bærum kommune
Samarbeidspartnere: SINTEF IKT, SINTEF Helse, Hjelp24 Respons AS, Imatis AS
Prosjektsammendrag:
Prosjektet skal etablere en kontaktsentral for oppfølging av kronisk syke pasienter i hjemmesituasjon. Denne vil imøtekomme de viktigste hovedgrepene i Samhandlingsreformen. Bl.a. har Trondheim kommune initiert et prosjekt "Helse og velferdsvakta" som bl.a. skal se på etablering av en 24-timerstjeneste for en helse- og velferdsvakt for uplanlagte behov for helsetjenester med beslutningsstøtte med støtte i den planlagte kjernejournalen. Innomed-prosjektet "KOLS Heim" peker også på etablering av en kontaktsentral som en anbefalt løsning for oppfølging av kols-pasienter i hjemmesituasjon. Prosjektet anbefaler også at pasienten følges opp tett gjennom monitorering av ulike fysiologiske parametre, samt observasjoner som beskriver situasjonen til pasienten foretatt av pasienten selv eller en omsorgsperson. En slik kontaktsentral vil gi veiledning til pasient, pleie- og omsorgspersonell og pårørende, men vil også ha mulighet til å knytte opp fastlegen og forankre f.eks. medisinendringer med legen basert på observasjoner og målinger på pasienten i hjemmet. Tilsvarende må kontaktsentralen ha et sømløst grensesnitt mot spesialistkompetansen på sykehuset slik at f.eks. kols-legen også kan trekkes inn f.eks. ifbm en akuttinnleggelse.
Det påtenkte hovedprosjektet vil pilotere etablering av en slik helsetjeneste i deltakende kommuner, bl.a. Bærum og Trondheim. Det er naturlig å starte opp med en begrenset teknologipilot og utvide erfaringsgrunnlaget utover i hovedprosjektet. Hovedprosjektet vil ha som mål å legge grunnlaget for etablering av kontaktsentral som en del av den kommunale helsetjenesten og videre gi anbefalinger om hvordan en slik tjeneste bør organiseres og hvilke teknologiløsninger som bør understøtte den.
Velferdsteknologi for hjemmeboende
Prosjektleder: Kristin Standal, Bærum kommune
Samarbeidspartnere: SINTEF IKT, SINTEF Helse, Abilia AS
Prosjektsammendrag:
Forprosjektet skal legge grunnlaget for en pilottesting av løsninger i flere kommuner og ha som målsetting å gi anbefalinger om implementering av teknologiløsninger og nye helsetjenester i store og små kommuner, og gjennom piloteringen demonstrere hvordan dette kan gjøres.
Forprosjektet skal gi bedre kunnskap om hvordan hovedprosjektet best kan gjennomføres. Dette innebærer derfor en enkel behovskartlegging, prioritering av viktige teknologier som bør inngå i pakken, kartlegging av eksisterende teknologi som kan inngå i pakken, sammenstilling av en første versjon teknologipakke og demonstrasjon. Hovedprosjektet tar utgangspunkt i denne første versjonen som er demonstrert gjennom forprosjektet, og vil inkludere flere partnere enn de som er involvert i forprosjektet, både gjennom uttesting i flere kommuner og med teknologiløsninger fra flere bedrifter.
Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning
Prosjektleder: John Vigrestad, Legemiddelindustriforeningen
Samarbeidspartnere: SINTEF IKT, SINTEF Helse, MedOnTime AS, Health Tech AS, Nycomed Pharma AS, Bærum kommune, Trondheim kommune, KS
Prosjektsammendrag:
Teknologiske løsninger kan gi både bruker og omsorgsapparatet en bedre og tryggere medisinhåndtering. Det økte presset på den kommunale hjemmetjenesten ved at stadig flere mennesker blir eldre og trenger omsorg i egne hjem, gjør det viktig å utvikle og implementere løsninger som ivaretar sikker medisinhåndtering men samtidig muliggjør effektivisering og forenkling av helsetjenesten. Dette kan være enkle tekniske hjelpemidler som letter hverdagen for den enkelte og som reduserer behovet for besøk fra omsorgspersoner.
... uten mat og drikke ...
Prosjektleder: Anne Moen, Universitetet i Oslo
Samarbeidspartnere: SINTEF IKT, Bærum kommune
Prosjektsammendrag:
Prosjektet "...uten mat og drikke..." fokuserer på ernæring. Avtakende, manglende eller uheldig inntak av mat og drikke truer fysiske, psykiske og sosiale funksjoner, og bidrar til stor etterspørsel av omsorgstjenester fra den aldrende befolkningen. Prosjektet skal bidra til tjenester som fanger opp ernæringsmessig risiko i to kohorter av den aldrende befolkningen. Dette er:
a) Hjemmeboende eldre som mottar praktisk hjelp og omsorgstjenester i eget hjem, og
b) Hjemmeboende eldre, friske eller kronisk syke i stabil fase, som ikke mottar omsorgstjenester fra organisert hjelpeapparatet.
De forsknings- og utviklingsmessige utfordringene kan oppsummeres slik:
- Utrede indikatorer for ernæringsmessig risiko, foreslå metoder for avdekking av og tiltak for å forebygge mangelfull ernæring hos hjemmeboende eldre
- Utrede faglig nyttige, etisk akseptable og effektive teknologiske hjelpemidler til å identifisere risiko for mangelfull ernæring, samt strategier for å monitorere tilstrekkelig inntak av mat og drikke
Svar på slike utfordringer kan bidra til at personer med risiko for mangelfull ernæring, for eksempel eldre og kronisk syke, kan bo hjemme lengre uten å utløse behov for høyere intensitet i praktisk hjelp og omsorgstjenester.
Gevinstpotensialene er derfor av personlig så vel som samfunnsmessig karakter. For enkeltpersonene vil hensiktsmessig ernæring bidra til å vedlikeholde den enkeltes fysiske funksjon, mentale kapasitet og sosiale velvære og uavhengighet. I et samfunnsmessig perspektiv er nytteverdiene knyttet til at tilfredsstillende ernæring bidrar til å opprettholde uavhengighet, forebygger institusjonalisering og utsetter intensitet i hjelpeapparatets tjenesteyting.
ALMAS HUS - Hvordan kan hjelpemidler og velferdsteknologi være en del av en helhetlig omsorgstjeneste for personer med demens
Prosjektleder: Oslo kommune/Geria v/Sigrid Aketun
Samarbeidspartnere: SINTEF Helse, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Oslo Universitetssykehus, Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo og Oslo Medtech
Prosjektsammendrag:
Behovsanalyse rundt ”Hvor trykker skoen”: Oversikt over dagens situasjon, behov og løsninger på brukernivå og på organisasjonsnivå. Hva er bra på områdene kompetanseutvikling, forebygging og samhandling og hva må styrkes og utvikles.
Utvikle forskningsprosjekt: På bakgrunn av behovsanalysen, studere suksessfaktorer og barrierer når det gjelder tilrettelegging i hjemmet for eldre med kognitiv svikt, både for brukere, pårørende og i organisering av omsorgsarbeidet. Hvordan kan ALMAS HUS benyttes i forbindelse med kompetanseoppbygging, forebygging, samhandling og gjennom FOU-arbeid.
